Kjære alle sammen!

Vi er så glade for at vi endelig kan åpne dørene våre igjen for besøk mandag 18. mai kl. 11.

Åpningstidene er følgende:

Mandag – Fredag kl. 11-16

Lørdag kl. 11-14

Dette blir en gradvis åpning med begrensede tjeneste.

Fra mandag 18. mai kan du komme inn på biblioteket, lete i hyllene våre, låne og levere bøker.

Du kan være i biblioteket i 20 minutter, og det vil bli sluppet inn maks 20 personer av gangen. Barn under 15 år har dessverre ikke mulighet til å komme på biblioteket uten følge av foreldre eller foresatte.

Det blir ikke mulighet for å bruke sittegrupper. Du kan heller ikke bruke PCer, spillkonsoller, utskrift, kopiering, kaffemaskin, aviser eller tidsskrifter.

Tidsskrifter som skal lånes kan bestilles på forhånd.

Vi er tilgjengelige i skrankene for spørsmål i åpningstidene. Hvis du trenger lengre veiledning, med for eksempel særemne, slektsforskning eller kompliserte spørsmål, kan du kontakte oss på telefon eller e-post.

Nordland fylkesbibliotek og Meieriet bibliotek har fikset en samleside hvor du finner alle digitale bibliotektjenester som filmer, e-bøker, kurs og podcaster hjemmefra- helt gratis.👍
https://karanteket.no/

Alle som ikke har nasjonalt lånekort kan skaffe seg et digitalt nasjonalt lånekort fra Nasjonalbiblioteket som kan brukes på digitale bibliotektjenester. Dette forutsetter at man identifiserer seg med BankID ved opprettelse av kortet. Se mer informasjon om hvordan dette gjøres her. https://bibliotekutvikling.no/2020/03/25/digitalt-nasjonalt-lanekort-lansert/?fbclid=IwAR3d39oMz3RZsC-OAJ6JEK9zqKrkI0MfxWmk_ndIlSUAAoYXYfHPpJNXpuI

Sjakk & samfunn sitt onlinetilbud!

Sjakk & samfunn har flere online arrangementer.

Hver uke har Sjakk & samfunn en åpen nett-turnering onsdag klokken 12 som er åpen for alle uansett alder. Påmeldingdetaljer finner man på Sjakk & samfunn sine facebook arrangementer her https://www.facebook.com/sjakkogsamf

Sjakk & samfunn holder også ukentlige seminarer/webinarer med forskjellige tema som man kan melde seg på på deres hjemmesider her https://www.sjakkogsamfunn.no/

Den internasjonale sjakkmesteren Joachim B. Nilsen holder nybegynnerkurs i sjakk 4 kvelder i mai på https://www.twitch.tv/sjakkogsamfunn

Sjakk & smafunn er et gratis tilbud i regi av Norges sjakkforbund.

En kvinne våkner opp på en jakthytta aleine. Kvelden før gikk hennes to følgesvenner til nærmeste landsby for å ta seg en øl, men de har ikke kommet tilbake. Hun går for å se etter dem, og går rett på en gjennomsiktig vegg. På den andre siden kan hun se døde dyr og mennesker, mens innenfor veggen, på dette lille området der hun og hytta er, går det an å leve. Hun ser ut til å være eneste overlevende etter en stor katastrofe. Skal den leses inn i en koronakontekst, kan man si at dette er karanteneliv satt på spissen.

Veggen eller Die Wand er skrevet av østerrikske Marlen Haushofer, og regnes som hennes hovedverk. Romanen kom ut på originalspråket tysk i 1963. I dag regnes utgivelsen blant Østerikes selskrevne klassikere, og Haushofer innehar en posisjon blant de store forfatterne i hjemlandet. Det tok imidlertid tid før hun fikk denne posisjonen, både hjemme og ute: her til lands kom romanen først ut i norsk oversettelse i 1994 (ved Unn Bendeke), og har siden den tid fått status som en høyt elsket kultklassiker blant forfattere som Rune Christiansen, Linn Ullmann, Åsne Linnestå og Tina Åmodt. I 2012 fikk romanen internasjonal renessanse på grunn av den vakre og boklojale filmen med samme navn, regissert av østerrikeren Julian Pölsler.

Romanen, som tar form av dagboka kvinnen skriver mens hun lever dette ensomme livet sammen med en hund, en katt og en ku, har vært gjenstand for mange ulike lesninger. Den betegnes gjerne som sci-fi eller en dystopi, men plasseres også i det man kan kalle en pre-feministisk bølge. Forfatteren selv måtte tåle å få hard medfart for sine kvinneroller, som etter sigende var enten for sinte eller for deprimerte. Men hvem var Marlen Haushofer, og hvordan skal vi lese denne beretningen om overlevelse i lys av situasjonen verden står ovenfor i dag?

Litteraturkritiker og tidligere forlegger Janneken Øverland har inngående kjennskap til Haushofers forfatterskap, og vil i dette digitale foredraget plassere Veggen både i forhold til Haushofers øvrige tekster, og i forhold til sin litterære samtid.

Litteraturhusets serie om pestlitteratur tar for seg utvalgte litterære verk om pest, isolasjon og unntakstilstand.

Videolenke kommer på facebook arrangementer til litteraturhuset https://www.facebook.com/events/257817775633075/ og på litteraturhusets hjemmeside http://litteraturhuset.no/arrangement/hjem-i-stua/veggen/ Arrangementet starter kl. 19.30.

Mange barn har nok opplevd Simon Strangers helsprø skolebesøk med de elleville historiebøkene i Kokotopia-serien han har laget sammen med illustratør Helena Lindholm. Der vi får lese om verdenshistorien slik du aldri lærer den på skolen, og hvor kanskje ikke ALT er HELT sant?

Nå kommer tredje bok i serien, og vi har fått bli med på en snikkikk, hvor Simon forteller og leser fra boka som er så fersk at ingen i hele verden har lest den før nå! Her har altså alle muligheten til å få en liten smakebit på hvordan det er å ha Simon Stranger på besøk!

Denne gangen handler det om steinalderen. Simon og Helena bor i en hule, men må flytte ut på grunn av en stor oversvømmelse. Ikke en gang sjamanen klarer å stoppe alt regnet … De blir tvunget inn i verdens aller farligste sted … SKOGEN, som er full av sabeltanntigere, mammuter og andre livsfarlige dyr. De er skrubbsultne, men klarer de å overvinne de digre mammutene med de enkle redskapene sine? Som om ikke det var nok, må Simon og Helena løse verdens eldste mordgåte: Hvem drepte egentlig steinaldermannen Øtzi?

Passer for 1.-7-trinn.

Varighet ca 25 min.

Videolenke kommer på facebook arrangementer til litteraturhuset https://www.facebook.com/events/609502969672823/ og på litteraturhusets hjemmeside http://litteraturhuset.no/arrangement/hjem-i-stua/kokotopia-3/ Arrangementet starter kl. 13.

Slektsforskarar opplever ofte at det er vanskeleg å finne formødrene våre. Dei verkar usynlege, men dei finst i kjeldene. Gøymde bak jentenamn og ektemenn er dei der, ein stad i augekroken. Ved hjelp av ressursar som Lokalhistoriewiki, Nettbiblioteket og Historisk befolkningsregister kan vi finne dei skjulte kvinnene. Gjennom døme frå tre hundreår viser vi korleis vi kan bruke dei nye reiskapane til å finne dei vi leiter etter – og til å få dei vi har funne, fram i lyset for andre òg.

Lenke blir delt på nasjonalbibliotekets hjemmeside https://www.nb.no/hva-skjer/bak-jentenamn-og-ektemenn/ eller på Nasjonalbibliotekets facebook arrangement https://www.facebook.com/events/239528237471696/
Foredraget starter kl. 14. Følg med!

I møte med et delvis nedstengt samfunn har mange av oss den siste tiden gjenoppdaget gleden av den nære naturen. Samtidig advarer forskerne om at naturen vår forsvinner, bit for bit. Hva har vår bruk av naturen med et pandemiutbrudd å gjøre? Hvordan har koronakrisa påvirket vårt syn på naturen? Hvilke endringer kan og bør koronapandemien føre til?

Vigdis Vandvik er professor ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Bergen, og bidrar også i det internasjonale Naturpanelet.

Kjetil Østli er redaktør for nettmagasinet Harvest.

De to møter paleontolog Lene Liebe Delsett til samtale om vårt syn på naturen etter korona.

Arrangementet inngår i serien … etter viruset, et samarbeid mellom Sølvberget bibliotek i Stavanger og Litteraturhuset.

Videolenke kommer på facebook arrangementer til litteraturhuset https://www.facebook.com/events/571674420448671/ og på litteraturhusets hjemmeside http://litteraturhuset.no/arrangement/hjem-i-stua/et-nytt-syn-pa-naturen/ Arrangementet starter kl. 19.30.

Koronapandemien har rammet hardt og globalt. Men hva er forbindelsene mellom plutselige kriser og den underliggende miljøtrusselen? Hvordan kan kulturhistoriske undersøkelser bidra når vår forståelse av mennesket, naturen og miljøet endrer seg? Og hvordan gjøres det i praksis?

Med utgangspunkt i kilder ved Nasjonalbiblioteket undersøkes dette i tre foredrag av Thomas Hylland Eriksen (UiO), Kyrre Kverndokk (UiB) og Dolly Jørgensen (UiS). Innledning ved Siv Frøydis Berg
(Nasjonalbiblioteket). Fagseminaret er en del av Nasjonalbibliotekets Serie 112. Kulturarv i miljøperspektiv.

Serie 112. Kulturarv i miljøperspektiv
Aldri før har frykten for klodens kollaps vært så sterk. Pandemien herjer. Isen smelter, barna våre streiker. Hvordan kaster miljøkatastrofen nytt lys over vår forståelse av kulturarv og historie? Kan historiske samlinger og arkiv fungere som et bindeledd mellom miljø- og kulturhistorie?

Grunnlovens § 112 slår fast at «borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand». Serie 112 undersøker hvordan denne kritiske kunnskapen kan utvikles når nye forskningsperspektiver møter
bredden i Nasjonalbibliotekets samling.

Lenke blir delt på nasjonalbibliotekets hjemmeside https://www.nb.no/hva-skjer/plutselig-kollaps-snikende-sammenbrudd/ eller på Nasjonalbibliotekets facebook arrangement https://www.facebook.com/events/854871755007894/
Foredraget starter kl. 10. Følg med!

Etter at framtidstroa var tilbake i oljeindustrien, ga koronaviruset verdensøkonomien en smell. Hva skjer med oljehovedstaden Stavanger nå, og kan industrien reise seg igjen? Og bør den egentlig reise seg igjen, eller bør både Stavanger og Norge se seg om etter noe nytt å drive med?

De som er med:

Mimir Kristjansson, som er forfatter og bystyrepolitiker for Rødt i Stavanger.

Bjørn Vidar Lerøen, forfatter og journalist med lang erfaring fra oljebransjen.

Natasja Askelund, kunstner, skribent og samfunnsdebattant.

Samtalen ledes av Anja W. Fremo er utstillings- og formidlingsleder ved Norsk oljemuseum.

Arrangementet inngår i serien … etter viruset, et samarbeid mellom Sølvberget bibliotek i Stavanger og Litteraturhuset.

Videolenke kommer på facebook arrangementer til litteraturhuset https://www.facebook.com/events/297820917904597/ og på litteraturhusets hjemmeside http://litteraturhuset.no/arrangement/hjem-i-stua/hva-skjer-med-oljehovedstaden-etter-korona/ Arrangementet starter kl. 19.30.

Theodor Kittelsen var både maler, illustratør og forfatter, og er kanskje aller mest kjent for illustrasjonene til eventyrsamlingene til Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe, et samarbeid som varte i 29 år.

Kunstnerskapet hans blander historie, nasjonalromantikk og folketro i skjønn forening. Dikt- og bildeboka «Svartedauen» fra 1900 er et typisk eksempel: Her skildres pestbølgen som rammet Norge fra 1349 til midt på 1600-tallet, i dikt og illustrasjoner basert på norske folkesagn. Pesta, personifiseringen av pandemien, er en gammel kjerring som går fra gård til gård og sprer død og ulykke til de som bor der. Samlingen illustrerer den store skrekken svartedauden vekket, men framstiller henne også som en mystisk og til tider humoristisk skikkelse.

Arnhild Skre er journalist og forfatter, og har blant annet skrevet biografien «Th Kittelsen – Askeladd og troll». I dette digitale foredraget gir hun en innføring i Kittelsens forfatterskap, med særlig vekt på «Svartedauen». Før og etter foredraget leser skuespiller Petter Winther Kittelsen-diktene «Pesta kommer» og «Hun farer landet rundt».

Litteraturhusets serie om pestlitteratur tar for seg utvalgte litterære verk om pest og sykdom, og hvordan historiske pandemier har påvirket litteraturen.

Videolenke kommer på facebook arrangementer til litteraturhuset https://www.facebook.com/events/709299716279065/ og på litteraturhusets hjemmeside http://litteraturhuset.no/arrangement/hjem-i-stua/pestlitteratur-svartdedauen/ Arrangementet starter kl. 19.30

Hvordan blir egentlig tegningene i en bok laget? Det kan du få se i Litteraturhusets programserie Tegnesnakk, der ulike illustratører tar oss med på arbeidsrommet og viser oss hvordan de lager bildene vi kjenner fra bøker og tegneserier.

John S. Jamtli har vi møtt tidligere i år i forbindelse med tegningene han lagde til boka Magnus Carlsen og sjakkmorderen av Alexander K. Brown. Nå jobber han med helt andre prosjekter, og her får vi se hvordan det går når man tegner for eksempel en tegneserie fra Flåklypa!

Passer for alle som liker tegninger!

Videolenke kommer på facebook arrangementer til litteraturhuset https://www.facebook.com/events/797272724429900/ og på litteraturhusets hjemmeside http://litteraturhuset.no/arrangement/hjem-i-stua/tegnesnakk-med-john-s-jamtli/ Arrangementet starter kl. 13.

AINA BASSO, MAY-LEN SKILBREI, FRODE SULLAND OG LINE NORMAN HJORTH

Den såkalte englemakersaken slo ned som en bombe i Kristiania i 1900, da seks kvinner ble tiltalt for å ha drept mer enn tjue småbarn som var i deres pleie. Fattiglovene fra 1845 gjorde at foreldreløse barn ble «bortakkordert» etter regelrette anbudsrunder. Drapene ble ansett som vinningskriminalitet, men kvinnene ble også sett på som omsorgsforbrytere. Med utgangspunkt i englemakersaken og andre norske straffesaker, diskuterer forfatter Aina Basso, kriminolog May-Len Skilbrei og advokat Frode Sulland kvinnelige forbrytere gjennom historien. Hva slags forbrytelser dømmes kvinner for, hvordan har blikket på kvinnen som forbryter endret seg, og hvorfor er det egentlig så få kvinnelige forbrytere? Samtalen ledes av Line Norman Hjorth.

Nasjonalbiblioteket og prosjektet «Strafferettens fortellinger» ved Universitetet i Bergen arrangerer i 2020 en serie samtaler som tar utgangspunkt i straffesaker som preget samfunnsdebatten i sin tid. Historiske straffesaker som representerer aktuelle samfunnsspørsmål og kan fortelle oss noe om normer og oppfatninger som har utviklet seg over tid, i historien om oss.

Lenke blir delt på nasjonalbibliotekets hjemmeside https://www.nb.no/hva-skjer/kvinnelige-forbrytere-i-strafferettshistorien/ eller på Nasjonalbibliotekets facebook arrangement https://www.facebook.com/events/573501326500811/
Foredraget starter kl. 19. Følg med!

Digitalt foredrag med Jørn Øyrehagen Sunde.

Hemn var eit heilt sentralt instrument for konfliktløysing etter norsk rett fram til landslova av 1274. Det fanst ikkje bare ein rett til å ta hemn i ein del situasjonar, men òg ei plikt. Retten og plikta til hemn var ikkje individuell, men låg på ætta. Ættehemn blei endeleg avskaffa i 1274, men gjennom fredløyse kom hemn framleis til å spele ei rolle i konfliktløysingssystemet, og vart ikkje formelt avskaffa før 1842.

Lenke blir delt på nasjonalbibliotekets hjemmeside https://www.nb.no/hva-skjer/hemn-foredrag-ved-jorn-oyrehagen-sunde/ eller på Nasjonalbibliotekets facebook arrangement https://www.facebook.com/events/185340432637859/
Foredraget starter kl. 10. Følg med!

Hvordan skape en hage for summene småkryp og ville vekster? Går det an å redde verden – litt – fra sin egen hage? 40 prosent av verdens insekter er i ferd med å forsvinne, enda så viktige brikker de er i naturkretsløpet. Hva truer insektene, og hva risikerer vi å miste med dem? Hva kan vi gjøre for å bedre forholdene for insektene rundt oss?

Dave Goulson er humleekspert, kjent for boka Mitt liv med humler. Han er professor i biologi ved universitetet i Sussex, der han særlig jobber med hvordan ta vare på insekter. I boka Den ville hagen gir han konkrete råd om hvordan vi kan gjøre våre egne hager mer insektvennlige, enten de er store eller begrenser seg til balkongen.

Videolenke kommer på facebook arrangementer til litteraturhuset https://www.facebook.com/events/250403852687661/ og på litteraturhusets hjemmeside http://litteraturhuset.no/arrangement/hjem-i-stua/en-vill-hage/ Arrangementet starter kl. 19.30.

Åpningstider

Mandag
11:00 - 16:00
Tirsdag
11:00 - 16:00
Onsdag
11:00 - 16:00
Torsdag
11:00 - 16:00
Fredag
11:00 - 16:00
Lørdag
11:00 - 14:00
Søndag
Stengt

Kontaktinfo.

Kontakt:
Telefon: 9940 9400
E-post: info@harstadbibliotek.no

Postadresse:
Harstad bibliotek
Postmottak
9479 Harstad

Besøksadresse:
Havnegata 3
9404 Harstad